Julestemning

Julestemning med nysnø og lys på verandaen:)

... og slik så det ut i sommer, med nyplantede vekster i blomsterkassa:

Fin tepose

Jeg ble positivt overrasket over denne fine teposeinnpakningen:

Teen (jasminte) er også veldig god. Den er kjøpt på Keiser på Lillestrøm, men finnes sikkert flere steder.

På med julenisselua?

Jeg er så glad jeg ikke jobber et sted der en må ha på nisselue på jobben i desember! Det er så flaut med påtvunget tilbehør. Og ikke morsomt i det hele tatt. Har ikke noe godt argument for hvorfor jeg synes det er flaut, det bare er sånn. Har lagt merke til at dama i kiosken på jobben har begynt med julenisselue, men antar dette er noe hun har funnet på selv og at det ikke er påtvunget. Når butikkansatte sitter i kassa i nisselue synes jeg det er flaut på deres vegne. Nisselue på voksne folk på jobb blir for dumt. Er det gjennomført med hel nissedrakt fordi en skal være julenisse er det helt greit, men skal en ekspedere kunder eller kjøre buss og har på nisselue, blir det bare rart. Jeg er glad i jul eller julepynt rundt meg, men jeg kommer aldri til å frivillig iføre meg noe "julete"a la julenål, strikkegenser med julemotiv osv.

Rødvinsaus

En skvett vin kan ta supper og sauser til nye høyder. Hva er vel bedre enn en varm rødvinsaus i disse kalde og mørke tider? Her er oppskriften på min rødvinsaus:

Til 2 personer:

1 sjalottløk, fint hakket

1 klatt smør

ca 0.5 dl rødvin

ca 1 ts hvetemel

ca 1 dl vann

noen dråper sukkerkulør

kjøttbuljongterning til ca 1.5 dl væske

Stek løken på middels varme i smøret, tilsett vinen, la det koke 1 min. Ha i melet og rør godt, tilsett vann. Bruk sukkerkulør, salt og pepper etter smak.

Adventskalender

Jeg har kjøpt meg adventskalender! Flaska til nissen beviser vel at kalendere ikke bare er for barn?;) Denne ble kjøpt i Kiel i helga, og de hadde enormt utvalg av adventskalendere i en butikk der! Jeg tror jeg brukte en halvtime på å velge. Mange var veldig fine, finere enn denne, men innholdet teller jo også. Siden jeg er så glad i likørfylt sjokolade måtte jeg bare ha en med det i. Noe som var litt synd var at julemarkedet i Kiel ikke hadde åpnet, det åpnet dagen etter at vi var der.. men det var ganske julete der for det.

Friluftsliv

Jeg liker ikke friluftsliv (i hvertfall det meste av det det omfatter)! Som norsk og oppvokst på landsbygda er det som å banne i kirka, tenk å si noe sånt! Jeg liker godt å være i fin natur og betrakte fin natur, men helst i små doser og under relativt komfortable forhold. Men jeg liker det ikke sammen med det nordmenn er kjent for å like så godt: meningsløst (for noen) slit. Som å gå på så og så mange fjelltopper, sove i telt, drive med orientering, gå på lange skiturer, etc. Ettersom jeg er oppvokst med dette og forsøkt oppdratt til å like dette både hjemme og på skolen, så hadde kanskje det naturligste vært at jeg var en ekte friluftslivjente. Jeg vokste opp med skiløyper og fin natur rett utenfor døra, men bøker og tegning var det som fenget mest. Forventningen og håpet om at jeg skal begynne å like de gode gamle, sunne og typisk norske aktivitetene merker jeg fortsatt er tilstede. Men jeg må bare beklage, over 30 års forsøk på overbevisning har ikke ført frem til ønsket utfall.

Jeg har da vært på noen turer i barndommen og etpar fjellturer og fått testet "meningsløst" slit, og selvfølgelig er det en god følelse å ha besteget en høy og bratt fjelltopp, særlig når ingen trodde jeg skulle klare det. Selv om jeg har gode minner (og noen fæle) fra turene, er det likevel ikke det jeg brenner mest etter å drive med. Jeg er mer byjente enn bygde-jente, jeg setter mer pris på det byen har å tilby enn bygda. Jeg liker godt å ha det litt landlig og grønt rundt meg der jeg bor, så noe har vel satt seg. Men heldigvis er ikke byen langt unna.

Så vakkert kan det være, og så dét knallværet! Her valgte jeg å slappe av noen timer og bare være i naturen, mens de andre klatret på toppen (som jeg hadde vært oppå for noen år siden, ikke like moro å slite seg opp og ned fra toppen for 2. gang). Heldigvis var dette bare en dagstur og jeg slapp å sove i telt.

Drikk mer te!

Jeg liker artikler som dette:

http://www.kk.no/828076/saa-mange-tekopper-er-nok

En oppfordring om å drikke mer te er noe jeg tar til meg! Jeg drikker i snitt 3-4 kopper om dagen antar jeg, men kan i flg denne artikkelen gjerne drikke det dobbelte! Så flott:)

Kjøp kosmetikk på nett!

Her tre nettsteder jeg har brukt jevnlig i flere år og er kjempefornøyd med:

www.strawberrynet.com

Dette er min absolutte favoritt når det gjelder nettshopping. De har gratis frakt og en rekke rabatter i tillegg til lave priser i utgangspunktet. De har bredt utvalg av sminke, parfyme og hudpleieprodukter og har også begynt å få endel hårprodukter. Pakkene kommer stort sett innen en uke etter bestilling. Om du bestiller for over 200 kr og må betale toll og moms, tilbakebetaler de dette mot kvittering fra Posten. Eneste minus er at de bruker litt unødvendig mye emballasje, men til gjengjeld har jeg aldri opplevd å få ødelagte varer. 

www.lookfantastic.com

Har "alt" av hårprodukter. Har også sminke, hudpleieprodukter og parfyme, men jeg har bare kjøpt hårprodukter der. Litt frakt, men lønner seg likevel.

www.blivakker.no

norsk variant av lookfantastic, kan NESTEN konkurrere med prisene der, men utvalget er ikke like stort. Et pluss at en ikke trenger å tenke på 200 kr. grensa.

om husarbeid og sånt

Jeg har fundert litt på husarbeid og standard for hva som er bra nok. Jeg kan ha støvsugd og ryddet, men mamma kommenterer likevel at vi har det støvete. Jeg "ser" ikke støvet på samme måte, jeg skjønner ikke hva som er så farlig med det at vi bare må skynde oss å få det vekk. Jeg tror det er et generasjonsskille her. Det virker som foreldregenerasjonen ofte vasker for å vaske, vasker fordi det er helg, vasker tilfelle det skulle trenges, osv. Jeg er mer for å vaske når jeg ser det trengs og "føler" at nå er det skittent.

Men det er mer enn et generasjonskille også, jeg føler jo et visst press om at jeg MÅ rydde og shine opp når det kommer besøk, selv om det er jevnaldrende som kommer. Hvem vil vel være "de som har det rotete hjemme". Men hvor mye bryr egentlig folk seg om støv og rot hjemme hos andre? Det er mange som unnskylder rotet når de får besøk, men det er vel sjelden gjestene sier seg enig i at det er rotete? Er det bare en høflighetsfrase en sier til eget forsvar, tilfelle folk skulle ha litt høyere standard for hva som er ryddig enn deg selv? Men jeg må innrømme at jeg bruker den selv også, hvis jeg ikke har ryddet så mye som jeg føler jeg burde.

Jeg synes det er like hyggelig å komme på besøk til folk selv om de ikke har ryddet, det er faktisk en lettelse å se at det er flere som har det slik som oss. En har ikke noe dårligere hjem selv om en har litt støv og ting liggende rundt omkring. Det er selvfølgelig helt OK at noen liker å ha det strøkent og plettfritt hjemme, men jeg får av og til en følelse av å bli målt opp mot en standard for et ryddig og gullende rent hjem som jeg ikke har og heller ikke streber etter.

Når det er sagt, jeg vil gjerne ha et pent hjem med pene ting og kan være ganske nøye på det når det gjelder møbler og interiør ellers, men jeg vil samtidig at hjemmet vårt skal se ut som det er i bruk, at det bor noen der. Det er ingen utstilling som skal vise hvor god orden vi har osv. Det er vel ikke så farlig om det er litt støv på hyllene, eller at det ligger ting framme her og der? Jeg synes andre ting, som f.eks. god mat, er viktigere for at gjestene skal trives, enn at jeg har klart å fjerne alt støvet til det kommer noen. Jeg vil heller være hun som lager de gode kakene, enn hun som har slitt seg ut på å vaske og skrubbe.

Velkommen til oss:)

Salsa

I dag er det grått og trist ute, det regner og er tåkete. Men heldigvis er det ikke noen grunn til å gå ut i dag, så det kan være det samme! Jeg underholder meg selv med å legge ut en oppskrift på en kjempegod hjemmelaget salsa. Den krever selsagt litt ekstra jobb sammenlignet med å skru av lokket av en ferdig salsa, men det er verdt det i blant, når en har gjester f.eks.

Sterk tomatsalsa

1 liten rødløk, fint hakket

1 hvitløkbåt, fint hakket

ca 5 tomater, hakket i småbiter, fjern frøene og skallet (ikke så nøye, kan beholdes også)

1-2 røde chili, fjern frøene (viktig! og en chili er forresten nok)

3 spiseskjeer hakket koriander (må være fersk, ikke tørket)

1 spiseskje hakket persille

1 spiseskje limejuice (fersk er best, men limejuice fra flaske funker også)

3 spiseskjeer olivenolje

litt sukker salt og pepper etter smak

Bør stå en times tid før konsumering, da utvikles smakene mer.

Jeg må innrømme at jeg har ikke funnet på denne oppskriften selv, men funnet den i en kokebok. Og at det ikke var jeg som lagde den første gang her i huset, men min samboer. Og hadde det ikke vært for at han lagde den og at den viste seg å være så sinnsykt god, hadde jeg sannsynligvis ikke lagt den ut her heller.

Ettersom dette består nesten bare av grønnsaker vil hvertfall jeg påstå at dette er ganske sunt, i seg selv hvertfall. Den spises gjerne sammen med tortillachips og meksikansk mat, men funker sikkert fint til å dyppe grønnsaker i også. Det skal jeg prøve en gang.

Skal legge ut et fristende bilde neste gang jeg lager salsa:)

Koriander

Et lite tips: har funnet ut at fersk koriander egner seg godt til frysing! I stedet for å la korianderen stå og visne i potta, klipp heller av bladene, putt dem i en plastboks og sett i fryseren. Smaken holder seg like god! Jeg bruker koriander i thai-retter og i hjemmelaget salsa bl.a., nam nam!

Har tenkt å prøve det samme med basilikum når anledningen byr seg. Kommer tilbake til hvordan det gikk.

Spisskummen

I dag "oppdaget" jeg spisskummen som krydder. Kjøpte det for en stund siden, ettersom jeg ser det stadig er nevnt i oppskrifter. Kjekt å ha en mange forskjellige krydder stående, så er det ikke like tiltak å prøve nye oppskrifter ("æsj, jeg har ikke det krydderet, da kan jeg ikke lage det og det osv"). Altså: jeg lagde kjøttboller av lammekjøttdeig, blandet inn litt spisskummen, hvitløk og chili. Lagde en tomatsaus bestående av hermetiske tomater, en skvett matfløte, koriander og spisskummen. Det ble fantastisk godt, mye bedre enn jeg hadde trodd jeg skulle få til! Smakte "typisk indisk mat", i mangel på bedre ord.

Nå har jeg endelig fått lagt ut "best of" om safarituren vi var på 11.-25. august i år, håper noen gidder å lese, for dette har jeg sittet noen timer med!

Det var en opplevelse for livet og fantastisk morsomt å se alle de ville dyrene og den fine naturen! Når en er inne i nasjonalparkene så er det litt som en egen verden, men på vei til og fra parkene er fattigdommen svært fremtredende. Jeg husker jeg tenkte "at det går an at noen lever sånn!", men likevel har jeg aldri møtt så positive og glade folk før! Hakuna Matata ("ikke noe problem, det ordner seg"), det sa de hele tiden. Tanzania er et fantastisk land å være turist i, de er utrolig serviceinnstilte og hjelpsomme, det er godt tilrettelagt for turister og de vet hvordan de skal vise frem det landet har å by på. De kan turisme og reiseliv rett og slett.

Men hvis jeg først skulle trekke fram noe negativt må det være at en noen ganger føler at en forstyrrer dyrene i nasjonalparkene, selv om de ikke egentlig ser ut til å bry seg om bilene. I Lake Manyara fikk vi vite at det hadde vært treklatrende løver der før, men pga. turistene var de nå nesten borte. Og så er det det at en føler seg veldig "hvit og rik".. Men for å avslutte med noe positivt, så er jo turismen en viktig inntektskilde for landet, og ved å reise dit og bruke penger så bidrar en til økonomisk oppgang.

Her er vi inne i et baobabtre, som er ca 600 år gammelt:

NB! Begynn nederst i innleggene merket med Safari for å få det sånn noenlunde kronologisk!

Rare opplevelser på safarien

Masailandsby

Et besøk i en masailandsby hører med. Akkurat den vi besøkte var bygd opp for turister, men det var spesielt nok likevel. 

Mennene hopper ekstremt høyt! Og så har de sandaler laget av bildekk.

Vi hadde en halvtimes omvisning i masailandsbyen og var inne i en masaihytte (trangt og lavt!). Han som viste oss rundt der kunne godt engelsk og sa han var høvdingens sønn, han fortalte om livet som masai. Var redd for å bli tilbudt drikke bestående av blod eller urin, men heldigvis slapp vi det. De hadde også barnehage for masaibarna der, fra 2-6 år. De måtte pugge tall og alfabetet på engelsk og demonstrere hva de kunne for oss.

Flyplasser

Dette er "inne" på Arusha flyplass, når vi er på vei til Zanzibar:

Det er den minste flyplassen jeg noen gang har sett, den er nesten bare som et skur. På bildet har vi sjekket inn (boardingkortet ble skrevet på for hånd!)og ventet på innsiden av et piggtrågjerde, før vi gikk gjennom sikkerhetskontrollen (ja, det hadde de faktisk) og fikk vente på den andre siden av gjerdet, som var rett ved rullebanen (litt støyende). Der satt vi i de klassiske plaststolene som finnes over hele verden og ventet. Heldigvis var standarden på flyet normal. Bagasjen bar de bort til flyet for hånd, eller med traller de skyvde foran seg.

På flyplassen på Zanzibar når vi skulle hjem igjen, var det et kaos uten like da vi skulle sjekke inn. Innsjekkingsskrankene er noen trekasser som står omtrent rett på fortauet og etterpå når en er ferdig må en gå bak skranken og passe på at noen tar med bagasjen videre og gjennomlyser den. Deretter måtte vi stå i en kø for å få betalt avreiseskatt, som kun tas i mot kontant i amerikanske dollar. Etterpå måtte vi fylle ut immigrasjonspapirer (!) enda en gang til og stille oss i kø foran en annen skranke for å få levert dette arket. Føltes litt dumt å skulle fortelle hvorfor du var der, adressen under oppholdet og hvor lenge du skulle være, når vi tross alt var på vei hjem igjen. Men, vi kom oss igjennom det også!

Toalettstandard

Jeg hadde regnet med at det skulle være endel toaletter hvor det bare var et hull i gulvet, så det var forsåvidt ikke noen overraskelse. Jeg bekymret meg litt for om jeg i det hele tatt skulle få til noe sittende på huk, men må en så må en. Heldigvis fikk jeg ikke noe magetrøbbel!

Noen av de hull i gulvet-doene var faktisk vannklosetter også. Og endel steder var det vanlig sitte-do også. Men endel av de manglet toalettsete, noen hadde kun deler av setet på plass, og mange var tette. Anti-bac våtservietter og dopapir er en fin ting å ha med seg. En venner seg til det meste og jeg syntes etterhvert det var "helt greit" med hull i gulvet.

Aper

Jeg hadde gledet meg endel til å se aper, de er så morsomme! Det var rett som det var bavianer i veien, men guiden vår syntes tydeligvis ikke at aper var noe å stoppe for. Ved inngangen til Lake Manyara satt det en ape rett ved toalettene:

 

På en rasteplass i Tarangire fikk vi beskjed av guiden om å ha noen småstein liggende klare mens vi spiste lunsj, for det kunne komme nærgående aper. Vi satte oss til å spise og så noen aper endel meter unda oss. Plutselig kommer en av dem settende i full fart mot bordet vi satt ved, jeg kastet en stein ved siden av apen i ren refleks og da turte den heldigvis ikke komme nærmere. Vi så en ape ta lunsjen til en dame på et bord litt bortenfor! Synes egentlig det var mest gøy jeg, hehe. 

 

Besøk på barnehjem

Noe av det jeg grudde meg litt til, var at vi skulle besøke et barnehjem i nærheten av hotellet i Karatu. Jeg var redd det skulle være helt forferdelig med mange syke barn og at jeg kom til å grine så ungene så det osv. Men jeg vet jeg hadde angret om jeg ikke hadde dratt dit. 

På Shalom Orphanage ble vi møtt av en strålende blid dame som var bestyrer der. Hun viste oss bilder av noen av barna i den forfatning de var i før de kom til barnehjemmet, og "etter"-bilder, slik barna var nå. Vi fikk også vite at noen av barna hadde HIV. Alkoholisme er svært utbredt i Tanzania, vi så endel fulle folk som ravet rundt, noen også med barn på slep. Alkoholiserte foreldre var også en av grunnene til at noen av barna var der, mens andre hadde mistet foreldrene pga AIDS bl.a. Det er nå ca 50 barn som bor der.

Etterpå fikk vi omvisning på barnehjemmet, som er bygd opp og støttet av frivllige. Det er svært fattigslig etter vår standard, men det så likevel bedre ut enn mange av de rønnene av noen bolighus vi så langs veiene. Vi fikk også møte barna og hadde med godteri og kulepenner (til de i skolealder) til dem. Barna hadde en liten konsert for oss, de danset og sang og var utrolig søte!

Det var egentlig litt flaut å være de eneste to "hvite og rike" der, og få en konsert for bare oss to. Men det var en fin opplevelse som setter ting litt i perspektiv. De fleste barna så friske ut og det så ut som de hadde det bra der, det var jo godt å se. De var omtrent selvforsynte når det gjaldt mat, med stor grønnsakhage og endel dyr.

Det er mulig å overføre penger til dem rett fra nettsiden. Det er nok bedre å gjøre det enn å sende pakker (Posten tar seg godt betalt!) med ting nedover. Jeg synes hvertfall det er en bedre følelse å gi direkte til et sted der jeg vet at pengene kommer rett til de som trenger dem, i stedet for å gi til de store organisasjonene og la størstedelen av beløpet forsvinne på veien.

Zanzibar

Å komme fra høylandet i Tanzania og ned til Zanzibar med sitt tropiske klima var som å komme til en annen verden nesten. Første gang jeg så stranda (Kiwengwa beach) var jeg helt i hundre! Det må være en av de fineste i verden. 

Vi bodde på Sultan Sands, et veldig pent 5-stjerners hotell rett ved stranda. Både arkitekturen og interiøret var litt sånn "Tusen og en natt"-aktig. Hver dag ble rommet vårt pyntet med friske blomster fra hagen, og hver kveld når vi skulle legge oss, hadde de vært innpå rommet vårt enda en gang for å drapere myggnettingen rundt senga og brettet opp hjørnene på dyna. Akkurat dette stusset vi litt over første kvelden, hm.. kunne ikke huske at vi hadde gjort dette selv.

Zanzibar er jo kjent som krydderøya, så vi hadde litt forventninger når det gjaldt kulinariske opplevelser. Og disse kan vi jo si ble innfridd. Det var kjempestor frokostbuffet, med en kokk som stekte egget slik du ville ha det, det var pannekaker, vafler, kaker, frukt, varmretter og mye god juice. Spesielt synes jeg Bungojuice var godt. Om kvelden var det middagsbuffet eller 4-retters servert ved bordet. Alt smakte helt fortreffelig!

Det er stor forskjell på høyvann og lavvann, 3-4 meter. På formiddagen er det nesten så en kan vasse helt ut til korallrevet, mens på ettermiddagen kommer det ganske store bølger innover. Jeg så ikke en eneste måke på øya! det var nesten rart. Men de hadde noen slags ravner som drev og flakset rundt, heldigvis ikke for nærme;)

På utflukt til en krydderplantasje. Der fikk vi omvisning og fikk smake på mye frukt! En gutt klatret (uten sikkerhetsutstyr) opp i en høy palme og hentet kokosnøtter til oss. Etterpå dro vi til Prison Island utenfor Stone Town (hovedstaden på Zanzibar) og så på kjempeskilpadder!

Dyreliv i Tanzania

Safarituristen! Flodehester i bakgrunnen. Noen ville kanskje også sagt at det står en i forgrunnen;)

Vi så mange flere dyr enn vi hadde trodd. Bl.a. trodde vi at vi kanskje kom til å få se en løve hvis vi var heldige, men vi så over 30 forskjellige tilsammen!

Det var et utrolig kick å se ned på en løve som strøk seg inntil bilen, jeg kunne strukket ut hånda og klappet den, så nærme var den. Jeg trenger vel ikke forklare hvorfor jeg ikke gjorde det...

To av The big Five i samme bilde, det er det nok ikke mange som får!

Hele tiden under safarien sa guiden vår at "det er veldig sjeldent", "dere er heldige som får se det", osv. - litt usikker på om det var tilfelle, eller om han bare sa det for at vi skulle føle oss spesielle. Uansett, så følte vi oss veldig heldige med tanke på alt vi så! For oss var det alt vi hadde drømt om og mer enn det.

Pølsetre! jeg mener disse pølsene var noen slags frukter med vannansamling, som dyrene spiste når det var tørke.

En cheetah/gepard som spiser sitt bytte, en gaselle.

To sjiraffer som lekeslåss, selv om det ser ut som de har det ganske koselig.

Vortesvin - et snodig dyr! Det ligner på en blanding av gris og hest, har kort hals og står derfor på kne når det spiser fra bakken.

The Big Five

Vi var så heldige å få se alle dyrene i The Big Five: Løve, elefant, bøffel, leopard og neshorn

Ikoma wild camp

Vi overnattet to netter i en wildcamp rett vest for Serengeti, ikke langt fra Victoriasjøen. Det var utrolig koselig der, vi bodde runde hytter med både do og dusj. Det var omtrent som å ligge i telt, vi hørte alle lydene fra naturen utenfor om natten, bl.a. hylende hyener og et dyr som tygde på et eller annet. Om kvelden spiste vi god mat - fikk bl.a. servert gryte med gnu-kjøtt, det smakte som oksekjøtt.

Det var også leirbål en kunne sitte ved om kvelden, men det begynte regne begge kveldene da vi var der.

 

Highview hotel

På Highview hotel, som ligger på 1600 m høyde ved landsbyen Karatu, bodde vi tilsammen 4 netter. 

Utsikt over kaffeplantasjer fra terassen, solnedgang i 18-tida.

Maten vi fikk der var fantastisk god, buffet med flere retter hver kveld, samt upåklagelig service. Nesten overdrevent god service til tider. En kveld vi satt i baren før middag, spurte vi om det var OK å ta med seg det vi hadde kjøpt og sette seg på terassen ute. Det var OK, men vi måtte vente til barmannen hadde tid til å bære ut ølen for oss, det skulle vi slippe å gjøre selv. Han kom omsider og bukket og kom med en god del høflighetsfraser, vi svarte "thank you" omtrent ti ganger og så kunne vi endelig nyte ølen utendørs. Det var da begynt å bli mørkt og litt kjøligere.

Det ble mørkt mellom 18 og 19, og da var det virkelig mørkt. På hotellet var det selvsagt strøm, men det lyser ikke fra husvinduer og gatelys rundt omkring der som hjemme for å si det sånn. Vi så noen spredte bål i åsen vi hadde utsikt over fra hotellet, ellers var det ganske mørkt.

En av de mer spesielle matrettene vi fikk der var helstekt geit stående på kne, eller African Cake som de også kalte den. Det var en tradisjonell bryllupsmiddag de hadde laget i anledning hotellets 3-årsdag. Den smakte godt, men var litt redd for å få pels i munnen.

Det første møtet med Tanzania

Da vi etter ca 20 timer kom frem til Tanzania og på flyplassen ved Kilimanjaro, ble vi møtt av to menn i hvite frakker (!) og munnbind (!). De prøvde tydeligvis å si "her tar vi svineinfluensaen på alvor". Vi måtte fylle ut et helsekort og skrive under på at vi ikke hadde influensalignende symptomer. Inne på flyplassen hadde de andre ansatte ikke munnbind. 

Etter litt styr med visum (som kjøpes kontant ved ankomst), fant vi bagasjen og var lettet over at den kom frem samtidig som oss. Vi fant guiden, og det viste seg at vi hadde egen guide/sjåfør og egen bil hele uka!

Vi hadde en tur på ca 20 mil frem til hotellet. Det var en ganske surrealistisk opplevelse å plutselig være på landsbygda i Tanzania, som er et av verdens fattigste land. Kontrasten mellom norsk og afrikansk dagligliv er enorm. Det er omtrent ikke privatbiler på veiene, men endel sykler (syklene er som klippet ut av filmer om 2. verdenskrig). Og syklene er overlesset av bananklaser, vanndunker eller sekker med ris. 

På begge sider av veien så vi bananplantasjer og maisåkre i fleng. Det er også endel hunder som er ute og går, og til tross for lite trafikk og rette strekninger, så vi flere ganger ihjelkjørte hunder liggende i veien. 

Fartsgrenser og skilt så vi ikke noe særlig til, men de hadde fartsdumper i tettbebygde strøk.

Vi så sebra og sjiraff allerede på vei til hotellet, ikke langt fra motorveien.

På Highview Hotel

På Highview hotel, som ligger på 1600 m høyde ved landsbyen Karatu, bodde vi tilsammen 4 netter. 

Utsikt over kaffeplantasjer fra terassen, solnedgang i 18-tida.

Maten vi fikk der var fantastisk god, buffet med flere retter hver kveld, samt upåklagelig service. Nesten overdrevent god service til tider. En kveld vi satt i baren før middag, spurte vi om det var OK å ta med seg det vi hadde kjøpt og sette seg på terassen ute. Det var OK, men vi måtte vente til barmannen hadde tid til å bære ut ølen for oss, det skulle vi slippe å gjøre selv. Han kom omsider og bukket og kom med en god del høflighetsfraser, vi svarte "thank you" omtrent ti ganger og så kunne vi endelig nyte ølen utendørs. Det var da begynt å bli mørkt og litt kjøligere.

Det ble mørkt mellom 18 og 19, og da var det virkelig mørkt. På hotellet var det selvsagt strøm, men det lyser ikke fra husvinduer og gatelys rundt omkring der som hjemme for å si det sånn. Vi så noen spredte bål i åsen vi hadde utsikt over fra hotellet, ellers var det ganske mørkt.

En av de mer spesielle matrettene vi fikk var helstekt geit stående på kne, eller African Cake som de også kalte den. Det var en tradisjonell bryllupsmiddag de hadde laget i anledning hotellets 3-årsdag. Den smakte godt, men var litt redd for å få pels i munnen.

Safari i Afrika

Tenkte jeg skulle begynne å skrive litt om den mest opplevelsesrike ferien jeg har hatt hittil. 

Vi hadde lenge drømt om å reise til Afrika på safari, på en litt annerledes ferie. Vi sjekket ganske mye på nettet før vi bestemte oss for å bestille en pakkereise via Afrikasafari. Selve safaridelen var via Zara Tours, og de skal ha mye av æren for det vellykkede opplegget. Den siste uka var på paradisøya Zanzibar. For opplegg og reiserute, se: http://www.afrikasafari.no/zanzibar/15-dage-kombi.htm

Her har reisen såvidt begynt, venter i Amsterdam på å stige ombord i flyet (nattfly til Nairobi) som skal ta oss så langt fra hjemme som vi aldri har vært før ...

Mitt fineste møbel

Her er den fine stolen min, som jeg er glad i å sitte å lese i. Den er ikke noe arvegods, selv om den ser slik ut. Faktisk har jeg bare hatt den et halvt år. Jeg bare visste at jeg måtte ha denne stolen, den ropte mot meg, det var akkurat en sånn jeg hadde drømt om!