Noe av det jeg grudde meg litt til, var at vi skulle besøke et barnehjem i nærheten av hotellet i Karatu. Jeg var redd det skulle være helt forferdelig med mange syke barn og at jeg kom til å grine så ungene så det osv. Men jeg vet jeg hadde angret om jeg ikke hadde dratt dit.
På Shalom Orphanage ble vi møtt av en strålende blid dame som var bestyrer der. Hun viste oss bilder av noen av barna i den forfatning de var i før de kom til barnehjemmet, og "etter"-bilder, slik barna var nå. Vi fikk også vite at noen av barna hadde HIV. Alkoholisme er svært utbredt i Tanzania, vi så endel fulle folk som ravet rundt, noen også med barn på slep. Alkoholiserte foreldre var også en av grunnene til at noen av barna var der, mens andre hadde mistet foreldrene pga AIDS bl.a. Det er nå ca 50 barn som bor der.
Etterpå fikk vi omvisning på barnehjemmet, som er bygd opp og støttet av frivllige. Det er svært fattigslig etter vår standard, men det så likevel bedre ut enn mange av de rønnene av noen bolighus vi så langs veiene. Vi fikk også møte barna og hadde med godteri og kulepenner (til de i skolealder) til dem. Barna hadde en liten konsert for oss, de danset og sang og var utrolig søte!
Det var egentlig litt flaut å være de eneste to "hvite og rike" der, og få en konsert for bare oss to. Men det var en fin opplevelse som setter ting litt i perspektiv. De fleste barna så friske ut og det så ut som de hadde det bra der, det var jo godt å se. De var omtrent selvforsynte når det gjaldt mat, med stor grønnsakhage og endel dyr.
Det er mulig å overføre penger til dem rett fra nettsiden. Det er nok bedre å gjøre det enn å sende pakker (Posten tar seg godt betalt!) med ting nedover. Jeg synes hvertfall det er en bedre følelse å gi direkte til et sted der jeg vet at pengene kommer rett til de som trenger dem, i stedet for å gi til de store organisasjonene og la størstedelen av beløpet forsvinne på veien.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar